ZIKIMAS SKRIBLERIER

Rullestol og førerhund, nei takk! - bt.no

2012-02-02T18:00:00.001+01:00

Et tankevekkende tema- ER det arbeidsmarkedet som ikke er tilpasset mennesker som ikke kan yte 100 %? Noe er galt... Håper Stine når drømmen om fast jobb!

Rullestol og førerhund, nei takk! - bt.no

Balanserer etter beste evne

2012-02-02T17:04:00.003+01:00

Dette er en kommentar til skibleriet fra i går- FØR møte med NAV. Nå er møtet tilbakelagt og konklusjonen er, i likhet med hva Jo Anders sa engang han ble spurt hvordan hadde det på en ferie :"Jeg overlever- med god margin" :)

Først hadde jeg møte med legen alene, slik at vi skulle være samstemte i forhold til saksbehandler fra NAV. Legen er av den klokere varianten :)
Saksbehandleren, som er ei dame jeg kun har møtt en gang i mitt liv, kom med hele journalen min. Tenker de ikke på at de viser tydelig at de ikke kjenner saken? Det skremmer meg hvor mye makt og samtidig lite kunnskap de har.
Fra forrige møte hadde min sykdomstilstand utviklet seg fra å bli beskrevet som "noe jeg kan bli frisk av" til å bli "kronisk" i NAVs framstilling.
Planen videre nå er å komme til kognitiv terapi (9 mndr ventetid), søke til Skogli Rehab (ca 6 mndr ventetid).Ved psykologsenter og Skogli blir det da gjort en vurdering av restarbeidsevne. Konklusjonen var at jeg nå skal stå på Arbeidsavklareringspenger i nye 1 1/2 år....
Dette er ok. Jeg har sjøl bedt om å få komme til Skogli igjen siden jeg har god erfaring fra opphold der tidligere.

Å ha med en klok lege kontra å være alene i møte med NAV er som natt og dag! I motsetning til saksbehandleren har legen satt seg inn i feks "Funksjonsanalysen" fra Fron Rehab i 2008. Hun har lest hva som står på de 5 sidene. En info som burde være et minimum å forvente at NAV kontoret burde sette seg inn i pga den er laget av et bredt sammensatt fagteam av legespesialist i arbeidsmedisin, sosionom, psykiatrisk sykepleier, psykolog og ja...den blekka er kostbar! Mye kostbart fagfolk som har gjort en grundig jobb- for ikke å snakke om hvor mye energi og krefter det kostet MEG å utføre det som trengtes for vurderingen.

Og Visa Versa

Når helsa ikke stemmer med arbeidslivets krav

2012-02-01T11:49:00.006+01:00

Det er 6 år siden jeg gikk den tunge veien til daværende fastlege og fikk sykmelding. Etter å ha kranglet i månedsvis med en kropp som ikke ville følge instruksene hodet ga den. Jeg hadde en jobb jeg trivdes i, verdens beste kollegaer og inntekta var brukbar. Fler måneders mangel på kontakt mellom hodets "ta deg sammen" stemme og kroppens "utmattelse" endte i en total kræsj der skuldra låste seg totalt. Skuldra tok på seg ansvar for å stoppe stemma som aldri holder fred- og å la kroppen ta overmakt.
Det er ikke bra å høre stemmer, har jeg lært. Men det var liksom bare min "vondt skal vondt fordrive-type" stemme som gneldret i mitt øre. Jeg hadde jo fått til det meste før- så "ta deg sammen-holdningen" var godt innarbeidet. Eller rettere sagt- den holdningen var feilkodet i mitt system. Jeg var ikke lydhør for andre små og store varslere som hadde småsnakket til meg over lengre tid.

6 år er lang tid- i mitt liv.
6 år et et blaff i NAVs system der jeg bare er et tall i en statistikk.
I morgen skal jeg ha møte med saksbehandler og lege- for å definere hvor i NAV systemet jeg hører hjemme.
Det irriterer meg grenseløst at jeg er så veik i møte med dette systemet at det er minst like stressende som å gå opp til en avsluttende eksamen under en utdanning.
Irriterer...og ettersom åra går- kanskje like mye forundrer! Hvorfor er det slik? Hva er det med meg som ikke takler disse møtene med NAV? Eller- hva er det med NAV som system som gjør at jeg føler meg som en tjuvaktig 5 åring i møte med dem?

For å forberede møtet leste jeg gjennom gamle papirer. FUNKSJONSVURDERING fra Fron Rehab fra 2008. Siden det er fler år siden jeg leste den var det en ubehagelig "aha-opplevelse" å innse at det 5 tettskrevne sider kalt "funksjonsvurdering" den gang sa- stemmer veldig godt med 2012. Konklusjon: "Fagteamet vurderer at funksjonsevnen er betydelig redusert og ikke krefter til jobb. Har nok med å håndtere hverdagen. Fagteamet legger til grunn at hun har en sammensatt helsetilstand med betydelige fysiske og mentale begrensninger i forhold til utholdenhet. Hun har en stor sårbarhet for stress og opplever fort en tilstand med smerter og mangel på konsentrasjon. Fagteamet vektlegger at hun har behov for tid til å fokusere på livsstilsendring i form av å godta helsetilstanden sin og de konsekvensene denne gir for henne. Å sette grenser for egen aktivitet, for gradvis å kunne bygge seg opp igjen, blir vesentlig for henne."

I starten av funksjonsvurderingen skriver de :" Hun føler sterkt press fra NAV om at hun må ut igjen i jobb".
Jeg liker beskrivelser av personligheten der de beskriver meg som "entusiastisk, allsidig og kreativ." Når den sosiale situasjonen ved rehabiliteringsoppholdet beskrives er det imidlertid ikke så festlig å lese pga miljøet der gjorde meg nesten gal pga det var så lytt i bygningen. Alle lyder, også samtale mellom mange mennesker oppleves som intens støy og dermed var alle Rehab. opphold -eller: arbeidslivslignende situasjoner vanskelig.

"Funksjonsnivået på gode dager viste seg å holde maksimalt 2 timer av programmet her" skriver fagteamet. De beskriver også varierende form, fra dag til dag og fra time til time.

Vi skriver nå 2012. Og jeg føler jeg står med bena i samme trange "NAV-sko". Samme krav til arbeid, samme krav til aktivitet og behandling.
De som kjenner meg godt ville nok bli forundret om jeg kastet meg uti arbeidsoppgaver og holdt i 2 timer.
På enkelte felt er jeg noe bedre- bla tåler jeg bedre lyd. Og dette er et kjempepluss fordi det gjør at jeg kan være sosial på en mer normal måte. ME-symptomene kommer likevel akutt tilbake i full styrke, senest ved jul/ nyttår. Fordelen nå er at jeg kjenner symptomene, slik som da svimmelhetsannfall satte meg helt ut av spill da vi var på Kreta. Da kunne jeg bare forlate restauranten vi var på med det samme- og roe ned.
Innimellom forstår jeg at selv de nærmeste ikke fatter at jeg plutselig må avslutte det jeg holder på med- fordi jeg må legge meg og få det helt rolig for å unngå å bli dårlig over tid.
Jeg skjønner det!
Men hvilken arbeidsgiver kan ansette en som ikke makter samme type anstrengelse- fysisk eller mentalt over maks 2 timer? Og innfor de 2 timene må det være variasjon skal jeg ha sjans.

Om jeg bare hadde kunnet forstå NAVs intensjon ved å la meg gå- år etter år- og vente. Når saksbehandler sier "da kan vi ikke utbetale arbeidsavklareringspenger lengre..." eller "Reglene er slik at alle skal ut i arbeidsutprøving og du har ikke vært det"... "er det ikke defensivt å gi opp?" Slike uttalelser er NAVs forsøk på å få meg til å fatte at jeg må ut i jobb. Et press som jeg ikke tror systemet NAV aner konsekvensene av. Når saksbehandler sier at "vi skal samarbeide til ditt beste" så er det bare tomme ord siden jeg forstår så alt for godt at det er kun ett mål for NAV: at jeg ikke skal bli en prosent i negativ retning i deres statistikker.

Jeg har gjort iherdige forsøk på å forstå NAVs intensjon overfor meg- som et menneske med sammensatt helsetilstand. Den nevnte Funksjonsvurderingen fra Fron Rehab var det første NAV lyttet til etter jeg tidligere hadde vært både på Skogli og Revmatismesykehuset. Ene og alene fordi NAV hadde samarbeid med Fron. Man må bruke NAVs leger og psykologer. Ifølge kritisike medieoppslag kan NAVs leger ha alle typer spesialiseringer i motsetning til å være eksperter på enkeltdiagnoser, som feks på Revmatismesykehuset.

Hva mer trenger NAV å vite- enn at 6 år med en helsesituasjon som fortsatt ikke er forenelig med arbeidslivet neppe vil vise noen mirakler i løpet av "kort tid"?
Er det ikke et mål at man skal komme fram til en "realitetsorientering" og at det er bedre å akseptere sin situasjon enn å tro på eventyr.
Det passer min personlighet ufattelig dårlig å bli behandlet som jeg er en rampete 5 åring når jeg sjøl vet jeg ikke har gjort feil. Og- desverre passer det rettferdighetssansen min minst like dårlig at legen sier "Vi vet jo at dette ikke kan fungere- men det er best å bare gjøre som NAV foreslår". Ja akkurat det har jeg forstått for lengst, det er bare å jatte med uansett hvor meningsløst neste utspill er.

Det gjenstår å se hvem som består og ikke består eksamen i morgen... Høyst sannsynlig ender vi opp med "stryk" men mulighet for gjentatte nye eksamner, både saksbehandleren, legen og jeg* Det er umulig å kunne komme fram til en felles forståelse når vi ikke har kunnskap eller evne til å forstå den andres virkelighet... Hadde det vært bare meg som reagerer slik etter gjentatte møter med NAV måtte jeg gått i meg sjøl og vurdert om det er min stemme i hodet som er overdreven. Men jeg kjenner masse folk som har samme erfaringer i møte med NAV og dermed må det være noe i systemet som ikke fungerer optimalt. Eller kan det være arbeidslivets krav som er for lite fleksible- er det kanskje arbeidslivet som må tilpasses helsasituasjonen...

Om å være klok- eller dum. eller...

2012-01-31T18:07:00.006+01:00

Jeg leser i dagens medieoppslag:
- "Dette bare understreker hvor lite intelligent den dama er villig til å fremstå. Jeg synes det er trist å se at hun gjør seg selv så dum. Videoen er fordummende, synes jeg. Og det er trist å se at Tone ikke kan gjøre annet enn å vise fram den fine kroppen, sier Sollie til VG Nett."

Damli Aaberge er en artist eller en person som er lett å like.
For det første er Tone Norges vakreste, utenom Mona. Det ville neppe være mange jenter som hadde takket nei til å se om som Tone, om de hadde fått sjansen.
Jenta har ei bra sangstemme og er ofte å høre på radio og i tv.
Tone har et medie-tekket eller ei utstråling som de fleste artister kan misunne henne.
Og- hun er jenta fra bygda!
Midt oppi "pakken" av å være nydelig, artist, "blond og dum" (som mange hardnakket hevder hun er) er jenta lett å like for folk landet rundt. Hun gir seg ut for å være glad i hjemstedet sitt, i familien, i fotball...og hun smiler og ler og tør å gjøre det meste hun har lyst til.
På mystisk vis er det umulig å ikke like henne.
For...Tone er bare Tone. Når hun blir intervjuet trekker hun lett på skuldrene og sier "jaja..." og der stopper irritasjonen av henne.

Siden jeg er en observatør...syns jeg slike mennesker er over middels interessante. Ikke bare som person- men som "fenomen".
Da jeg så på nett at en journalist ville nekte å intervjue Tone etter hennes siste, lettkledde video fikk jeg to akutte tanker: "dette er garantert en kvinnelig journalist! Og- denne videoen er sikkert bare en bagatell eller et medie-stunt for å trekke seere"
Dermed oppfordret journalisten- som var ei ung kvinne fra P3- meg til å se den dumme videoen med en låt som var tåli bra.

Full scor til Damli Aaberget- den dama er ikke dum men usedvanlig medieklok :)
At hun provoserer unge kvinner tror jeg hun syns er ustyrtelig morsomt. Hun forstår hvilke mekanismer hun pirker borti :)

2012-01-30T20:53:00.001+01:00

Reker i terteskjell

2012-01-30T18:36:00.001+01:00

Ble akkut sugen på reker/ fiskepudding i kvit saus med grønnsaker i terteskjell. Namm

2012-01-30T16:46:00.001+01:00

2012-01-30T16:44:00.001+01:00

4 uker gammel gromgutt

2012-01-30T13:55:00.001+01:00

2012-01-29T09:10:00.001+01:00

2012-01-27T13:36:00.001+01:00

Prøver å forstå med filttøflene på

2012-01-26T19:37:00.013+01:00

Iblant lagrer jeg tekster/ artikler/ kronikker... for å kunne lese de fler ganger og finlese deler av tekster fordi jeg fatter ikke hva innholdet er eller hva som ligger imellom linjene. Med teflonhjerne som min kan det trengs en sen behandling av tekst.
Ofte tror jeg tanken bak endel tekster er å fyre opp et bål som bare såvidt spraker. Andre ganger kan det være maktpersoner som opplever stadige ulmebranner som må kveles. Hva ønsker skribenten bak tekst fra tidsskift for Legeforeningen som ligger her inne?

Å være bestemor betyr at jeg er hevet opp til et nivå der jeg kan lene meg tilbake i gyngestolen og sparke fritt med filttøfla mens setningene danser foran øynene. Synet er svekket og jeg tillater ikke blodtrykksheving av noens meningsytringer. Likevel kan jeg nok- i lyse stunder- snakke høyt med meg sjøl- så katten oppfatter at det er han vreden er rettet mot. Katter er kloke slik- de finner smarte gjemmesteder høyt oppe eller i andre rom- slik at eieren skal ha rukket å telle til både ti og tjue før de rekker fram til pelsdotten. Da vet katten at det verste er allerede over..og i beste fall sparker bestemor borti tøflene og rekker aldri så langt.
Omlag på dette nivået føler jeg teksta fra tidsskriftet til Den Norske Legeforening ligger...

Overskrift er MAKTSKIFTET. Referat: Hva gjør at noen studier får stor medieoppmerksomhet, former opinionen og fører til politisk handling, mens andre forbigås i stillhet?
Maktsifte forstår jeg som at FOLKET har fått mye mer makt. Bla bloggere...

Det vises til en studie som viste at trening har en bra effekt for mennesker med utmattelseproblematikk. Nyheten om dette ble møtt med taushet fra bla. bloggere.
I motsetning til en studie senere i 2011 der to forskere ved Haukeland sykehus har fått massiv oppmerksomhet fra bloggerverdenen osv. Journalist/ fysioterapeut Jørgen Jekstad har skrevet en bok "De bortgjemte" som har fått mye oppmerksomhet og ME-syke har tatt imot denne nyheten med å spre budskape til politikere, i media osv osv

Jeg var selv i Oslo på boklansering av "De bortgjemte" av Jørgen Jelstad der også forskerne fra Haukeland og en superblogger deltok i panelet.

Så avsluttes teksten i tidsskriftet for Legeforeningen slik : Bloggerne har sørget for viral spredning av Fluge og medarbeideres artikkel, på samme måte som de gjør med annen informasjon som støtter deres synspunkter. De har ingen profesjonsetisk forpliktelse eller tradisjon for å fremme en nyansert debatt, slik aktører i etablerte medier har. Der man både i vitenskapelig publisering og undersøkende journalistikk har metoder for kvalitetssikring og avdekking av interessekonflikter, står bloggerne fritt til å fremme ett syn. Kombinasjonen kampanjejournalistikk og bloggmakt har bidratt til bredt gjennomslag for ett syn på en kompleks sykdom ingen kjenner årsakene til, og har gitt ett forskningsmiljø vind i seilene. Strategene bak høstens kampanje har bevist at folket har makt til å sette politisk dagsorden, definere hvordan en sykdom skal forstås og påvirke fordelingene av forskningsmidler.

*Tilbake i gyngestolen sitter jeg- bestemora. Jeg kan kjenne på at rolla som bestemor er behagelig. Å bli overbegeistret over de bittesmå verdier sammen med 2 åringen setter verdien i det nære og enkle i et klart lys.
Tilbake med teksta i hånda sitter jeg også- som sykepleier, som langtidssyk, som erfaren bruker av godene i samfunnet der "økonomien går så den suser". Som en med erfaringer som kanskje kunne forklare skribenten av teksta noe av HVORFOR det ene studiet angående trening for utmattelsesproblematikk ble møtt med taushet mens studien fra Haukeland ga meg et stort HÅP for sykdommen ME.
Siden jeg har trent og vært fysisk aktiv før jeg ble syk- kunne det ikke interessere meg mindre å lytte til noens studier av trening kombinert med mine erfaring med "følelsen av å ikke vite hvordan jeg skal kunne makte å gå opp en trapp". Min erfaring er at trening er direkte farlig for en ME syk. MEN om man kaller en gåtur med hunden et kvarter for trening så...ok. Jeg klarer ikke venne meg til at normal kroppslig bevegelse skal beskrives som trening.
I studien fra Haukeland ble jeg møtt med nøyaktig den beskrivelse av ME som jeg innerst inne har trodd på i mange år...at ME er en autoimmun sykdom. Dette stemmer med hele min livshistorie. Og ikke bare min! I den beryktede "bloggverden" kommer det fram spennende historier om ME syke som har svært lik sykdomshistorie- mye tyder på at kyssesyke kan være det store felles spøkelse.

Jeg har gitt legekontoret jeg bruker boka av Jørgen Jelstad. Jeg håper de leser den!
Poenget her..fra mitt ståsted er: Om leger hadde møtt mennesker som kom til deres kontor og beskrev sin utmattelse med respekt, lyttet til dem og gitt dem anledning til å beskrive sin historie ville denne sykdommen muligens fått en helt annen forståelse!
Det er en grunn for at endel ressurssterke mennesker blogger istedet for å ta kampen opp ellers. Dels pga at ME arter seg slik at sosiale situasjoner kan slite en ut. Men mest tror jeg årsaken er at vi erfarer- igjen og igjen- at vi blir mistrodd overalt vi kommer og uansett hva vi sier. Tilslutt gidder man ikke forsøke å bli hørt og trodd. Noen vil da knekke sammen og utvikle en psykiatrisk tilleggsdiagnose. Noen har tilsvarende diagnoser fra før- i likhet med ved utvikling av alle andre sykdommer.
Men om man ikke utvikler tilleggsdiagnoser- vil fler enn meg velge å holde kjeft om sykdom meste av tida. Men ingen skal tro at vi ikke følger med og når det skjer ting innenfor forskning som kan hjelpe oss ut av ME-dvalen...ja da gjør vi såklart alt vi makter- og enda litt til- for å spre "det glade budskap".

Er dette vanskelig og forstå??
Jeg lar gladelig katten sove oppå filttøflene. For jeg er overbevist om at katten forstår alt dette. Katten har nemlig ingen skjult agenda....

Ziki, Lotte og Solan

2012-01-26T18:59:00.003+01:00

En av de tre er på FERIE hos oss. De to andre bor i heimen. Enkelt å se hvem som er i feriemodus??

Få meg inn...

2012-01-26T16:56:00.002+01:00

Snøvær er ikke ønsket for "innehunden" Lotte :)

Ziki i januarkulden

2012-01-25T14:06:00.004+01:00

Ziki er nede i bygda. Alltid spennende å snuse seg fram etter luktene...Masse dyrespor som er fra andre enn hunder. Jeg har elgen like inntil huset men han har ikke vist seg foreløpig.
Januar fornekter seg ikke. Kulda har satt inn. Nedi minus 23 i natt. Kjekt å ha boden full av god ved og en gammel Jøtul i stua som gjør jobben sin :)

Stillhet

2012-01-24T09:15:00.004+01:00

I stillheten spirer liv.
I stillheten er du aldri alene.

(Ferdinand Finne / Foto: Roger Fløttum)

Storebror med lille bamsen

2012-01-23T07:01:00.002+01:00

Min tur til å henge på nett...

2012-01-22T18:18:00.002+01:00

En helt alminnelig søndag

2012-01-22T13:00:00.002+01:00

2012-01-20T16:05:00.002+01:00

2012-01-20T16:03:00.001+01:00

2012-01-20T12:05:00.001+01:00

2012-01-20T09:21:00.001+01:00

Vinter

2012-01-19T14:14:00.001+01:00

Stille refleksjon på toget

2012-01-18T14:22:00.000+01:00

Bildet fra togstasjonen i Bergen har jeg knabbet.
Teksta til bildet hadde en betydning som: "Jeg elsker følelsen av å legge meg og sove et sted og våkne opp et helt annet sted".

Teksta til mine turer med Bergensbanen ville blitt noe annerledes- men jeg forstår veldig godt følelsen!
Å traske i mørke og kulde ned til togstasjonen i Gudbrandsdalen- komme inn i en varm, god togkupe` drøy 6 om morgenen. Alt er stille. Ingen bryr seg en døyt om stedene utfor togvinduet heter Tretten, Tangen eller hva det måtte være. Alle har samme mål: Å komme fram til stasjonen man har bestilt bilett til*

Jo nærmere jeg kommer Oslo S jo mer uro blir det i toget. Man skrur opp tempoet- innvendig og utvendig. Man kommer liksom inn i en annen verden. Men man går jo også fra natt til dag på turen. Ut fra togkupeen på Oslo S ser man verden med andre øyne. Jeg vet knapt noe eklere sted.

Inn på Bergensbanen.
Alt er rolig. En hyggelig stemning. Personalet er mye blidere. Man ønskes velkommen. I går (fra Bergen) sa konduktøren : "Goddag. Du skal til ... ja". Slik henvendte han seg til hver enkelt og jeg ble sittende og observere hvor HYGGELIG det var! Og faktisk...hvor lite som skal til før man føler at det blir trivelig.
På Bergensbanen er folk på TUR, man er sammen på tur. Og det blir bedre og bedre stemning etter man passerer Gol. Over fjellet- man skal være lite sosial for å makte å gjøre denne turen uten å komme i prat med noen. Og å ta bilder...jeg tar alltid en "Finse-status" på turen.

Tur fra minusgrader og snø i Gudbrandsdalen, innom kalde hovedstaden, over fjellet og ned til Bergen... milde, våte og ville Vestlandet. Norge rundt på 10 timer :-)
Tror jeg er skapt for disse sene togturene...der jeg kan lytte til merkelige- iblant intetsigende men også ofte interessant samtaler folk har. Jeg samler på gullkorn fra overhørte samtaler....
Ung mann til annen mann :"Kona er misfornøyd uansett. Hun vil bare jeg skal jobbe to dager i uka og tjene 5 mill..."
Studentene som reflekterte over om BSU er lønnsomt. "Jeg fikk 25 000 i julegave og 20 000 jeg skulle sette inn på BSU av fattern...skal si det ble oppstandelse da han oppdaget at jeg ikke hadde satt inn penga på BSU-kontoen".
Unge mødre som var utrolig enige om at de hadde det SÅ stressende som tobarnsmødre, de hadde aldri tid til seg selv og diskuterte i høye toner hvordan man kunne finne tid til annet enn jobb, småbarn og husarbeid"....

Jeg føler meg klokere etter enkelte togturer. Hmm...er det slik? Noen unge får 45 000 i julegave. Hmm..unge menn oppfatter at kona er misfornøyd mens de sjøl føler de står på mer enn de makter... Unge mødre har aldri pusterom i tilværelsen...
Slik kan jeg gå og fundere over- og kjenner at jeg valgte nok rett utdanning i sin tid sjøl om jeg pga arbeidslivet ikke er tilpasset energinivået mitt for tida (eller motsatt)

Tilbake i Dalen faller livet til ro. Og dette liker jeg ekstremt godt- variasjonen. Å kunne ha noe å se fram til- trenger ikke dra til Afrika. Drar ingensteder for å ha noe å briljere med- takk og låv- å sitte på toget og kjenne at "å være 50+ er jammen fint!Især når jeg kan dele tilværelsen med en 2 åring som syns verden er et eventyr. Og jeg kan dele den eventyrverdenen med 2 åringen og overlate ham til foreldrene om han slår seg vrang."
Selvsagt skulle jeg mer enn alt annet ønske at energinivået mitt hadde vært tilpasset både det ene og det andre- men ROA jeg har ved å leve en rolig tilværelse kan ikke måles mot noe annet enn egenrefleksjon. Jeg kan ikke skryte av at det er fint å leve et utad kjedelig liv- men iblant skulle jeg virkelig ønske å overhøre et par spennende samtaler hos 50+ mennesker. Som ikke syter og klager eller har lange utredninger om alle fantastiske reiser og stress og mas. Jeg klarer ikke følge de samtalene- mer de om selve livet :)

Min hoveddrøm i livet- den om ei lita bu i fjellet- er på sitt mest aktive under turen med Bergensbanen. Små hytter og uendelige vidder...jeg har vært der i all slags vær. Vært på Hardangerjøkulen i uvær og var så redd at jeg kjente at styrken- den finnes bare i en sjøl. Kan le av det nå men jeg ble sint da noen forsøkte å kjefte på oss fordi vi hadde gått til Jøkulen. Såvidt jeg husker satte jeg i de et blikk som ikke inviterte til videre snikksnakk- og så gikk jeg! Og snakket ikke mye mer om at vi hadde vært i en farlig situasjon- det som betydde noe for meg var at vi hadde mestret det på en fantastisk måte. Kanskje var denne opplevelsen mer sjelsettende enn jeg har innsett*
Tuu..tuu...

2012-01-18T13:21:00.001+01:00

2012-01-18T13:20:00.001+01:00

2012-01-18T13:19:00.001+01:00

2012-01-18T13:18:00.001+01:00

Alle skal med

2012-01-17T17:02:00.001+01:00

Olav er en inkluderende liten kar. I går sa Nina: "I mårå skal Mosjo reise hjem til Lotte (hunden) " Olav spratt opp: "Ta på skoa! ALLE SAMMEN!". Han var klar på flekken og alle skulle væ mæ :-D

Kvite vidder

2012-01-17T15:29:00.001+01:00

Første trilletur

2012-01-16T14:00:00.001+01:00

Andre Mosjo

2012-01-15T17:20:00.002+01:00

Må være lov å se litt streng ut når man er bestemor til "gutta boys" :)

Fornøyd "søt bebi"

2012-01-15T13:13:00.002+01:00

Ser film med Mosjo

2012-01-14T16:41:00.001+01:00

Blafre stil

2012-01-13T20:57:00.001+01:00

Dress fra oldemor

2012-01-13T10:17:00.001+01:00

Nå forstår jeg mer

2012-01-12T23:09:00.006+01:00

"Regner FÆLT" sa Olav mens dette været holdt på i dag.
Siden man skal vinkle alt positivt blir dette til "Regner svært"

Men nå tror jeg at jeg begynner å forstå et par ting:
Feks hvorfor bergensere er så høyrøstet. De er jo nødt til å rope. For stadig vekk kommer det ei sky av "vær" som griper fatt i huset og rister det. Og ned fra oven kommer det styrtende...i disse dager noe kvitt- som en inntørket torping kan tro er snø. Men neida- det er hagl.

"Ta på hetten" sier Olav! Han har forstått hva som skal til.

Jeg har observert at det er veldig mye kreativitet i og rundt Bergen- og sannheten er jo at de har lange perioder av året der du bare ser de løpe med hetten på- for å komme seg inn et sted. De må jo finne på innendørsaktiviteter- siden snø er fremmedord.
-Men hører vi ofte bergenserne klage på været??
Nei! Oslofolk syter og klager og folk i Nord-Norge sutrer endel. Bergenserne er så stolte- at de kan jo ikke rakke ned på sin egen by :)
Og dessuten...snart- eller om to måneder så ligner det vår på Vestlandet og folk spretter UT sammen med rhododendron og nyter en kjempelang vår, sommer og mild høst.

Så...skal man bo i Norge tror jeg det ideelle er å bo i Bergen fra mars, bevege seg mot Tromsø i juli, tilbake til vest om høsten.
Men vinteren...den lange kalde tida...da er Gudbrandsdalen stedet på jord.
Hvissom man ikke bare kan være fornøyd innomhus med kreative sprell alle de dagene da uteliv ikke frister- samme hvor i dette varierte, vakre landet man har valgt å sette bo :)

Endel likhet mellom gutta-boys

2012-01-12T20:45:00.002+01:00

Nina og jeg har sett på babybilder av Olav og er enig: de ligner! Ikke så lite heller. Siden Olav er selve "skjønningen" regner jeg med at lillebror også blir verdens fineste- eller er!

2012-01-12T09:43:00.001+01:00

10 dager gammel

2012-01-12T09:40:00.001+01:00

Renslig kildesortering

2012-01-11T21:43:00.001+01:00

2012-01-11T18:49:00.001+01:00

2012-01-11T18:47:00.001+01:00

Hagl

2012-01-11T10:04:00.001+01:00

Storebror og mamma ser på bilder av "minien"

2012-01-10T22:25:00.001+01:00

2012-01-10T12:00:00.001+01:00

Elias født 2.januar

2012-01-09T23:05:00.001+01:00

Så ble det tur for å hilse på barnebarn nr to, Elias* Et nytt lite mirakel :-)Og storebror prater som en foss. Siste ord lært er "ananas".

Finse i kvitt

2012-01-09T15:39:00.001+01:00

Pizza og Cola namm

2012-01-06T20:26:00.004+01:00

Etter en lang januardag med gåtur i 14 kuldegrader. Med buss til Landsbyen Dokka for å henge med Marit og Ola noen timer. Med trivelig lunch hos Aslaug, med medisterkake på lefse, med goro og jønnbrød attåt kaffen...og mye latter!
Fra jeg var 6 år har jeg løpt ned dørene hos Aslaug...og stemningen er nøyaktig den samme i dag som dengang. Mest av alt er det mye latter. Jeg vet ingen steder der jeg ler så mye!

Landsbyen Dokka er et trivelig handelssted. Jeg må likosm "innom" Bondlikafe`n og de stedene vi slang da jeg gikk videregående på Dokka. Det beste som skjedde, utenom skravlinga, var at jeg fikk klipt håret- på vei til Bondli for mathandel. Så langt kom jeg aldri...så mens Marit bar tunge vareposer smatt jeg inn på "drop in" og klipte meg til en pris av 200 kr under Lillehammerpris! Dermed sparte jeg inn bussturen ved å få mindre frisørutgifter. "Stormsvære greier" :-)

Likevel....jeg tuslet rundt på Dokka en drøy time før bussen tok meg tilbake til Dalen. Og jeg så IKKE et eneste menneske jeg kjente! Opppsss....det er visst opp til mange år siden jeg var Lænning. Men kulden ER stabil- og som en medpassasjer på bussen sa: "N lyt kneppe att jakka når n kjæm tæl Dokka!"

Etter en lang men veldig trevli dag- en real januardag i sol over flotte snørike Vingromsåsen- er det lite som kan smake bedre enn pizza og cola :) Og så...stupe nyfrisert og fornøyd i seng*

På kjente stier

2012-01-06T11:09:00.002+01:00

om å SE verden med lite barns øyne

2012-01-05T21:02:00.003+01:00

I det øyeblikket en gir full oppmerksomhet til noe,
-selv et lite gresstrå,
blir det til en mystisk, fantastisk,
ubeskrivelig storslått verden i seg selv.
(Henry Miller)

Vinter i landsbyen

2012-01-05T17:32:00.002+01:00

En hund kan lære deg :

2012-01-05T17:30:00.003+01:00

Hvis en HUND var læreren din, ville du kanskje lært deg disse tingene:
- Når noen du elsker kommer hjem, løp alltid og møt dem.
- La alltid følelsen av frisk luft og vind mot ansiktet være grunn nok til ekstatisk lykke.
- Ikke bit hvis det holder å knurre.
- La andre få vite det hvis de trenger inn på ditt område.
... ... - Løp, hopp og lek en stund hver dag.
- Ta en høneblund nå og da, og strekk alltid på deg før du står opp.
- Nyt den oppmerksomheten du får
- Hvis det er varmt ute, ta en pause innimellom og legg deg på ryggen i gresset.
- Når du er glad, dans rundt og rist på hele kroppen.
- Uansett hvor ofte du får kjeft – ikke bli furten. Løp tilbake med en gang og bli venner igjen isteden.
- Nyt den enkle gleden det er å gå en tur.
- Vær lojal.
- Lat aldri som du er noe du ikke er.
- Hvis det du vil ha ligger nedgravd, grav til du finner det.
- Når noen har en dårlig dag – vær stille, sett deg i nærheten og tilby trøst gjennom bare å være nær. ♥

Mosjo`s gromgutter.

2012-01-04T22:23:00.000+01:00

Ikke fått holde Elias foreløpig- men dette er GUTTA :)
Bildet av Olav og Mosjo tatt første gang jeg besøkte ham.

Sollikurven sto klar for Elias

2012-01-04T17:15:00.002+01:00

Oldemor Ingrid ordnet kurv til Nina for 28 år siden. Og nå er kurven i bruk av Elias.
Det heklede teppet ble laget av tippoldemor Agnes, som var over 90 år da hun heklet babyteppe!

Vinter i Dalen

2012-01-04T15:50:00.001+01:00

Januarbarnas varige forsprang - bt.no

2012-01-04T13:27:00.001+01:00

Januarbarnas varige forsprang - bt.no

Og disse januar-barnebarna mine har begge foreldrene født i desember :))) Ingen regel uten unntak- men det er enkelt og forstå at barna født tidlig på året er ELDRE ;)

Julemodus

2012-01-03T11:16:00.001+01:00

Å være i julemodus er å bare la tida flyte.
Kveldene er sene, maten er søt eller tung, morgener er sene.... og jeg går inn i en form for latskap som ikke ligner resten av året. Jeg liker denne "slow-motion"-tilværelsen i to døgn. Etter de to døgna er over blir dette ubehagelig. Da er jeg åpen for all verdens "Der ingen sku tru at nokon kunne bu" program i tre repriser for å holde ut. Kjente dette hørtes negativt ut- men jeg må bare melde pass angående egen manglende evne til å komme ut av "hiet" i romjula.

Julemodus er over for denne gang! Og gjett om jeg kunne hatt tid til å telle alle sauene nedover hele Dalen mens jeg ventet på Ole Lukkøyet sist natt. Etter fire timers søvn ulte vekkeklokka... på fire ulike tidspunkt. Og det var nødvendig for å dra meg ut av dvalen.

Nå er det slutt på tullet :) Tilbake til morgensending på radio. Vekk med sukkerbombene og fettbombene i matfatet. Fram med knekkebrød og kvitosten og ut å gå små turer hver dag* Og så tilbake til fast leggetid... som er best for både små barn og oss over 50. For alle andre også- men alle må feile sjøl før de lærer. Slik er vi mennesker skrudd sammen.

Jeg følger et par interessante blogger som handler om alt annet enn interiør og stæsj- og henger meg på et ønske fra den ene: GODT NYTT FRISKT ÅR*
Hverdagsfilosofen må ut i frisk luft for å kunne tenke frie tanker der ett av spørsmålene er :"Hva er normalt?" elller "Hva innebærer det å være FRISK? Eller Frisk NOK???"
Fint å ha ett helt nytt år til å filosofere...

Anbefalt for småbarnsfamilier (og andre også?)

2012-01-03T10:53:00.001+01:00

Dette var et fint innslag- og muligens et godt hjelpemiddel for familier med stram dagsplan.
Jeg likte den positive "glad-tona" i innslaget.
Kunne vært god å ha for endel år tilbake :)))

Mindre stress og mer struktur i hverdagen - God Morgen Norge

2012-01-03T10:49:00.001+01:00

Mindre stress og mer struktur i hverdagen - God Morgen Norge

Lyckans minut

2012-01-02T21:43:00.005+01:00

Lyckans minut

"Är det sant att jag håller ett barn på min arm
och ser mig själv i dess blick?
Att fjärdarna gnistra och jorden är varm,
och himmelen utan en prick?

"Vad är det för tid, vad är det för år?
Vem är jag? Vad bär jag för namn?
Du skrattande knyte med solblekt hår,
hur fick jag dig i min famn?

Jag lever. Jag lever. På jorden jag står.
Var har jag varit förut?
Jag väntade visst millioner år
på denna enda minut."

Erik Lindorm

2.januar : Elias 3030 gram 49 cm*

2012-01-02T19:32:00.000+01:00

Bildene er ikke av Elias. Men av storebror Olav.
Er spent på om Elias ligner... kanskje har han mer hår? kanskje er han litt mørkere?
Og hvem er han???
Spennende....

Michael Jackson - Man In The Mirror (Original Clip)

2012-01-01T21:03:00.000+01:00

Olav 2 år*

2012-01-01T15:43:00.002+01:00

I dag fyller gromgutten Olav 2 år :)
Jeg hadde som mål å kunne være sammen med Olav minst en gang i måneden -i snitt- og jammen har jeg klart det! Siden foreldrene er "ut på tur-aldri sur"-typer så spretter Olav en tur til Mosjo eller Torpa iblant også.
2 år går utrolig fort- og nå kan den lille tassen som lå i Sollikurven prate setninger med fler ord og bevege seg rundt der han ser få hindringer.
Som 2 åring er et av Olavs mye brukte ord: "BI MÆ"... det sier mye om personligheta hans. Han er tillitsfull og glad i at mennesker nettop: "blir med" :)
Yndlingsaktivitetene nå er brio togbane og lego. Så må Mosjo sørge for å lese bøker og forsøke å konkurrere med Mikke Mus i å fenge gleden ved å få ord uten annet enn indre bilder- mens Mikke tar seg av bildene*

Jeg gleder meg til å følge Olav videre.
Mye fart og intens aktivitet. Mye humor og glimt i øyet. En liten kar som ikke kommer til å dvele ved detaljer men stadig være på vei mot nye, mer spennende eventyr. Jeg ser for meg at han vil ha veldig god tålmodighet når han først stopper ved noe som fenger.

Olav har et hav av unge tanter og onkler og enda fler "voksne venner" som er med og skaper liv rundt junior. Besteforeldre som aldri har sett et så perfekt lite barn- og som står i kø for å bidra til å påvirke med det vi syns er viktig i livet. Tre spreke oldeforeldre har han også- som han imponerte ved å begynne å GÅ mens et par av de så på*

Lista er lang over "positive muligheter" for veslegutten.
Faktisk så lang at det kanskje er fint å få en liten Elias og dele godene med :-)

Jeg sendte inn en hilsen på nrk ønskekonserten da jeg hørte de skulle ha sending på 2 års dagen til Olav. Sendte samtidig forsinket hilsen på 90 års dagen til tante Målfrid i Torpa.
Ønsket kom i radioen- og melodien ble ikke helt som jeg hadde ønsket men " Man in the mirror" av Michael Jackson. Passet fint siden Jackson har fulgt meg i alle år. En fin danselåt for Olav... men om tante Målfrid hadde sansen gjenstår å høre :)

Ønsker å komme hit i 2012 :

2012-01-01T15:22:00.001+01:00

Godt Nytt År til alle ;)

2011-12-31T13:32:00.000+01:00

Fineste tekst fra 2011

2011-12-31T13:26:00.002+01:00

STYRKEDRÅPER FRA GROUND ZERO

Han bøyer nakken, ser ned, skamfull. Han var en gang en ingeniør, hadde oversikt og fremdrift, nå er han syk. Sykemeldt. Ny sykemelding i dag. Snart arbeidsavklaringspenger.

Vi vet begge at han ikke skal tilbake til jobb. Ikke på lenge -kanskje aldri noen gang? Likevel skal det hver 14 dag avklares hvorvidt han er i stand til å jobbe eller ei. Jeg vet det river i ham, han krymper seg i det å bli påminnet sin egen udugelighet. Han har vært en flink medarbeider, en som ga det meste. Funksjonen han hadde som arbeidstager var med å definere ham som menneske.

Det skal jammen sterk rygg til for å bære sykdommen din -sier jeg.

Han ser opp, forundret -er det noen som ser hans styrke, den han mobiliserer hver eneste dag for å komme gjennom dagen?

Sterk? Jeg føler meg veldig svak, kroppen makter ikke det den klarte før. Likevel -når du sier det, på mange måter tror jeg at jeg er sterkere i dag enn det jeg var før, når jeg var frisk. Jeg tåler dårlige dager, jeg tåler netter uten søvn. Jeg tåler ubeskrivelige smerter. Verdens beste skuespiller er jeg også blitt.

Når noen spør hvordan det går, tenker jeg alltid -vil du ha den sanne eller den rosa versjonen? Jeg gir alltid den rosa. Syting er jeg veldig redd for å komme med. Mange av vennene mine er forsvunnet, jeg har ikke råd til å miste enda flere og kan ikke ta sjansen på å ta for stor plass. Noen ganger føler jeg at jeg er venn “på nåde”. At jeg ikke kan snakke om sykdommen min mer enn i en bisetning, ja, egentlig ikke det en gang. Hvem er interessert i å høre om den? Det er jo det samme, ingenting endrer seg. Jeg har ikke blitt bedre og jeg tror det er vanskelig for andre å forholde seg til. Det var lettere den gang jeg var akutt syk -det hadde en viss nyhetens interesse og var noe andre kunne relatere seg til uten å kjenne redsel for. Det er ganske annerledes nå som jeg har disse plagene hver dag.

Faktisk så tror jeg at for mange som hører meg snakke om sykdommen min, tenker “svak”.
Ingen vil være svake, det er stakkarslig og ingen vil være stakkarslig, være avhengig av andre og dermed et godt stykke nede i verdighetshierarkiet.

Noen ganger føles det som om andre nesten er redde for å bli smittet av min svakhet og stakkarslighet; min mislykkethet.

Så, ja -du har rett, doktor, jeg er visst sterk. Det krever større styrke, både mentalt og psykisk å holde ut og mestre mitt liv nå, som jeg er syk, enn det det gjorde å mestre mitt liv som frisk. Likevel vil det være slik at så lenge normen og det eneste akseptable er “frisk” og «arbeidsfør» vil jeg aldri nå særlig langt opp på andres mestringsskala, vil jeg vel?

Det er klart -jeg forstår jo at jeg må holde ut. Det er ikke annet å gjøre. Likevel ville det jeg kjemper vært lettere å stå i om jeg hadde følt meg forstått og respektert som likeverdig.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal snakke med andre om dette uten at det blir oppfattet som syting. Hver dag kjenner jeg på ytterpunktene av det svakeste i meg.

Jeg kan ikke vise frem mine følgesvenner Utilstrekkelighet og Tilkortkommendhet. Mine tårer, som sakte tørker og kiler i øregangene er usynlige. Hvordan kan jeg forklare det uforståelige i å skulle bruke alle krefter på å mobilisere for å komme gjennom den neste timen?

Selv har jeg lært hvem jeg er på bunnen, lært å stå der, ta i mot og akseptere. Det er noe med det -å kjenne sin kjeller og stå støtt der. Det krever sitt menneske å hente styrke fra nullpunktet.

- Ground Zero -avslutter han med et skjevt smil.

Det hele menneske

2011-12-29T13:11:00.006+01:00

Jeg leser med stor interesse endel kronikker bla i Aftenposten. Noen interessante, noen så avanserte i språk at jeg detter av lasset- andre berører like lett som et myggstikk.
Ett evig tema..innen helsespørsmål er å debattere om enkelte sykdommer har et psykisk eller fysisk utspring. Foregår i disse dager en interessant debatt, et av inleggene med overskrift: "Det udelte menneske".
Iblant- når jeg leser- føler jeg meg som en skikkelig gammel, stokk dum bygdetulling! Og..innimellom føles det godt :-) Jeg orker virkelig ikke bruke energi på flisspikking på endel felt.
Så naiv er jeg at jeg tenker: Hva er det denne debatten EGENTLIG handler om?? NÅR fantes det noen som fant på å tenke på at et menneske består av enten/ eller og ikke både/og med hensyn til psykisk og fysisk helse.
Klart enklete sykdommer har en klar psykisk eller fysisk hovedkomponent. Men neppe det ene uten at det andre påvirkes. "Skal man først bli syk så er et klart hjerteinfarkt det beste. Såpass klart at ingen er i tvil om at hjerteovevåking er rett avdeling". Da blir alle fokusert og du får den best tenkelige helsehjelp i Norge snart 2012. Ingen stiller store kritiske spørsmål ved et hjerteinfarkt- fordi det skremmer de fleste langt utpå jordet å tenke på å havne i samme situasjon. Naturlig nok!
Verre er man stilt om man sendes i hui og hast til sykehus med et "antatt hjerteinfarkt" men det viser seg at dette "bare" er panikkangst. Da får sykdommen et snev av noe mer diffust og alle påberoper seg kunnskap til å uttale seg om hvorfor og så mangt.
Jeg er faktisk like forundret hver gang...

Jeg skulle like å høre helsedebatten på et annet grunnlag. Om man kunne skrelle vekk økonomisk vinning og ubevisst (?) frykt for selv å havne i sykdomssituasjon... villa man kunne hatt et åpent, ærlig utgangspunkt å føre samtale ut fra. Da ville, ut fra mitt enkle hode, INGEN vurdert annet enn at menneske er "helt".

Jeg kjenner denne diskusjonen bærer i seg et gufs fra fortiden. Endel leger forsøker så godt de kan å lytte til pasientens helhetshistorie på de ca 15 minuttene legen skal vurdere sin pasient. Må jo være mer enn synsk for å mulighet for å kunne fange opp mye på et kvarter. Og dette er endel av årsaken til at mennesker med redusert helse oppsøker alternativ medisin og legger igjen masse penger... man opplever å kommer til en hjelper som har god tid til å lytte.

Den innerste kjerne i mellommenneskelig forståelse starter i noe så enkelt som ønske om å lytte og se*
Om en lege mottar en person på kontoret med ønske om å lytte og se vedkommende... vil det være umulig å vurdere brystsmertene uten å koble inn søvnvaner, kosthold, frisk luft osv og vips er "hele mennesket" med i vurderingen.
Jeg kan faktisk ikke- på noe tidspunkt- huske en lege har nevnt søvn og søvnvaner for meg! Og ikke har jeg tatt en eneste sovepille i mitt liv. Men om det er ett helsebringende råd jeg kunne nevne og håpe barna ville lytte til så er det: prøv å skap en stabil døgnrytme og ta deg tid til god søvn* I etterpåklokskapens lys kjenner jeg at søvntyver har ødelagt mye for meg.. feks mange års nattevakt som sykepleier. Å sove lite i småbarnsperioder er jo normalt, men det tapper likevel kroppen for energi på lang sikt om man ikke får sovet ordntlig innimellom.

Å la være å fokusere på søvn tror jeg er veldig feil. Det er liksom "i tida" å sove lite. Uuupps... Tenker på Erik, bestemors bror- som sov middagskvil rett på gulvet. Ingen varme lune dyner...men såvå en bikk. For å kvile kroppen for mer fysisk aktivitet i arbeid på garden.

Kronikken i Aftenposten med overskrift "Det udelte menneske" vurderer ME pasienters problem med at de har opphav i traumer i barndommen. Kjenner jeg bør spenne for Blakka og kjøre til Snåsamannen for at han kan lete fram noen traumer jeg ikke kan huske... dette blir for dumt. Utspillet blir for desperat av enkelte fagpersoner som føler de holder på å miste anseelse. Det føles litt "surralistisk" som jenta i "Vaffelhjarte" sier.

Tenk om alle hadde godtatt at mennesket er ei helhet. Og at de beste løsningene gjøres der mennesker kan samles og lufte ulike synspunkt uten å forsøke å vri kniven -mentalt- i hjertet på den som er uenig. Da ville helse-Norge sett endel annerledes ut.. og forskning kunne tatt fart istedet for å blitt motarbeidet.

Romjulsord

2011-12-29T11:52:00.001+01:00

Ensomhet kan ikke måles i tid du er alene- ensomhet er følelsen av at man ikke har noen å dele de innerste tankene sine med* Har man en eller to hjertevenner er man ikke ensom*

Sol over grind

2011-12-28T11:34:00.001+01:00

Gratulere så mye med dagen, Nina

2011-12-26T14:27:00.002+01:00

Jeg ser for meg huset i Vest- fylt av lyshårede gutter i ulike aldre. Fler i juletida enn ellers. Men det er alltid en liten mann som trenger en stabil kvinnehånd- og der er Nina :)
Selv om det i brylluppet ble sagt at "Nina er en av gutta"- så er jeg sikker på at gutta koser seg mye med det lille ekstra som ei kvinne i "gjengen" bidrar med :) Du gjøre en strålende innsats som mor, som svigerinne, som tante, som svigerdatter, som datter, som kollega...* Det er mange roller å fylle så jeg håper dere slenger dere i sofaen og hviler iblant*
Veldig glad i både deg og gutta- og om få uker blir det en liten Elias* Nytt medlem i gutteklubben: )

Dagen i dag

2011-12-26T14:13:00.004+01:00

Most of us don't need a psychiatric therapist as much as a friend to be silly with.~Robert Brault

Sitter på andre juledagen med ei flaske vann.... Ble en smule paff da jeg så meg sjøl i speilet i dag tidlig...full av allergiutslett! Men slik er jula- og jeg vet ikke hva det er jeg reagerer slik på.
Kan ikke være grana for den er ikke her lengre. Julegran er nysesikker...
Pytt pytt det er julemat og julepynt bare få dager i året. Allergien er endel av juletradisjonen. En "vanndag" tenker jeg gjør susen :)
Koselig med vannflaska, stearinlys og "brønsj" på radio :)
Jeg er glad for at trærne på tomta står- vinden var hefig i natt til å være i Dalen.

Spennede lukt ...

2011-12-25T14:14:00.000+01:00

Julefred

2011-12-25T08:46:00.001+01:00

Ei julefeiring for to- og firbente

2011-12-24T21:41:00.004+01:00

I min røde stue var vi fem på to ben og tre på fire ben til julekvelden.
De voksne barna har vekslet på å kokke og pynte, sitte under pledd med store ullsokker (dette er viktig tradisjon) på pc eller se disneyfilmer. Et par lufteturer med hundene bidro også den yngre garde med. Og ellers- spist bøttevis med gotteri. Og drukket masse julebrus...
Kalkun og multekrem har vært menyen i mange år. Og litt småkaker, marsipan, skumnisser og sjokolade på toppen så triller vi inn i romjula....

"The same as last year, miss Solli" "The same as EVERY year, James" :)

Julekveld i Flåklypa

2011-12-24T19:26:00.001+01:00

Vi har SMØR til juleaften

2011-12-24T15:09:00.002+01:00

Norge har på senhøsten lidd av en mye omtalt smør-krise. Nordmenn har blitt latterliggjort i hele verden fordi vi ikke har smør (til julebaksten) Gourmetsmør fra Frankrike, smør fra Nederland osv har kommet i butikkene. Dansk smør har blitt delt ut fra lastebiler- en "kladd" til desperate smørsjuke på gata i de store byene.
Folk har vært desperate.
Ingen jul uten smør?
Så i år- mens lavkarbo vennene fråtset i bacon og smør til de grader at det ble tomt...er det største som kan skje jula 2011 å kunne sette fram... EKTE MEIERISMØR FRA TINE*
Verden er et pussig sted- selv på julekveld... :)

Lotte

2011-12-23T15:20:00.001+01:00

Juletanker

2011-12-22T12:11:00.003+01:00

Under førjulskonsert i Sør Fron kyrkje med Ole Edvard Antonsen fortalte han ei historie om at han kjørte bil på E6. Plutselig hørte han en sang på radio som grep ham så sterkt at han måtte svinge til side for å være sikker på å høre navnet på artisten på den fantastisk fine sangen. Sangeren het Maria Solheim. Dermed kontaktet Ole Edvard artisten Maria og de to fant ei tone sammen - som ble en annerledes og fin julekonsert. Det fineste fra Maria Solheim var sangen "Ei kvinnehand".

Tilværelsens små lykkeglimt*
Om man bare evner å fange dem*
Slik Ole Edvard gjorde i dette øyeblikket- i bil på E6.
Min drøm har i mange år vært : Ei BU på fjellet.

Grete sendte en Fb-hilsen med bilde der jeg tenkte: "JA!" Akkurat slik er drømmen. Ei bu- med masse flott natur som varierer etter årstidene. Lys i vinduene, varme i huset. Og en "touch" av amerikansk glitter i selve bildet. Bua er symbolet for "rot"- men ingen røtter lever uten tilførsel av gjødsel, av lys og vatning. Av impulser, av opplevelser av farger og nyanser- av bylarm og annerledeshet.
Jeg ser for meg BUA med to vegger stappfulle av bøker. Og avisutklipp. Musikken som strømmer ut fra en sliten radio. Katten sitt og følger med på livet der ute. Hunden ligg ved ovn- klar for neste tur i friluft.
Ro og fred i bua- variert med menneskene som omgir meg og lager hygge og nødvendig friksjon.

Bildet var akkurat det jeg trengte- det ENE som utklasser alt som ligner materielt kaos i forbindelse med julefeiringa. Alle må velge "sin" beste måte å feire jul på- men det er enklete sider ved julefeiringa som smerter et enkelt landsens menneskje som meg :)
Bu eller ikke bu- det viktigste på livets sti er å bevare drømmen. En drøm som aldri kan oppfylles i noe kjøpesenter..

Gratulerer med 19 års dagen, Mari

2011-12-21T21:57:00.000+01:00

Søstrene Sisters er jammen blitt voksne!
19- og snart 21 år.
Bildet tatt på Maihaugen skal få plass på stueveggen. Kjempfint! Alle synes best om sine jmf myrsnipa :)

Førjulstur hematt åt Torpen

2011-12-21T21:52:00.002+01:00

2011-12-21T21:44:00.001+01:00

2011-12-21T21:42:00.002+01:00

Kovu- observerer julehandlende

2011-12-21T21:41:00.002+01:00

MARI Traa

2011-12-21T13:49:00.001+01:00

Bursdagsbarnet

2011-12-21T12:53:00.001+01:00

Vinter på bygda

2011-12-20T11:08:00.001+01:00

Kloke ord

2011-12-20T10:58:00.000+01:00

Du kan aldri gjøre den
samme feilen to ganger,
fordi den andre gangen
du gjør den, er det ikke
en feil, men et valg!....

Flammefanger

2011-12-19T07:51:00.001+01:00

Bakklandsdagene

2011-12-18T09:52:00.000+01:00

Jo Anders: Det serveres julebrus og varm fiskesuppe i dag*
I anledning 150 års jubileum for Gamle Bybro i Trondheim.
Trondheim er en trivelig by!
Men.. den festmenyen sier meg noe om at det er en grunn for at trøndere "har" bart og skinnvest... rai rai... :)

OL byen, Vinterbyen, Julebyen, Dølabyen Lillehammer

2011-12-16T20:43:00.000+01:00

Så tenner vi lys - fra Fløien

2011-12-16T10:34:00.004+01:00

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
... for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Inger Hagerup.

Desemberbarn, Kari Bremnes

2011-12-16T10:01:00.003+01:00

D E S E M B E R B A R N

Æ står og ser etter lys

æ står ved vinduet om morran

æ huske mora mi sto også sånn

og sa ho syns desember va så tung

Æ syns desember va lett

æ syns desember va ei lampe

æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm

og gledde mæ urimelig te jul.

Desemberbarn æ leite etter dæ.

E du tatt av våren som de andre

Skal æ ikkje juble når det sner

Skal æ ikkje rope på dæ mer

Det står ei stjerne i nord

det kan umulig vær den samme

som den vi hadde over huset da

æ gledde mæ urimelig te jul.

Stemningsbilder ved juletid

2011-12-16T09:59:00.004+01:00

Fersk kjøttkake på gaffel
Lukt av krydderkake
Lutefisk og mjølkegryn
Tida- som står stille
Delfiakake
Nye bøker pent stablet ved senga
Kirkeklokker som kimer
Frosne fingre som tiner ved sprakende vedovn
Gnistrende sparkføre
Katta som døser i varmen
Julebrev fra Canada
Det kimer nå til julefest
Julekort i postkassa
Nys og allergikløe
Alf Prøysen
Gnistrende barneøyne
So this is Christmas
Luciabarnet med glitterkrans på skjeve
Mandel i grøten
Marsipangris
Disneyfilm
Lillehammer julebrus
Deilig er jorden
Masse stearinlys
Stjernehimmel
Ro og fred
Det lyser i stille grender
Vennskap- slektskap
Barnet
Solsnu
Nå vandrer fra hver en verdens krok
Rødrutete gardiner
Sirupssnipp
Småfuggel på fuglebrettet
Forventning
Drømmen om fred på jord

-"God Jul,
godt nytt år
takk for det gamle"

Josefs julevise

2011-12-16T07:58:00.001+01:00

Vi har reist gjennom tida reist helt tell vi fann
En by som lå bada i lys
Og vi kjente vel nøden fra mange slags land
Så vi tenkte her slepp vi å frys
Førr der preika og sang dem med rørandes
ord Om mæ sjøl og om ho som nu snart sku bli mor

Og vi banka på døran i slott og palass
Førr vi trengte tell husrom og mat
Men de mektige møtt oss med skuddsikkert glass
Og de rike de møtt oss med hat
Berre småfolk og fattige bød oss av sitt
Men de hadde så lite og jobba så stridt
Så vi reiste tilbake i to tusen år
Vi va sliten og motlaus og kald
Og vi trudd vi mått gje oss som mange førrgår
Da vi endelig fant oss en stall
Der va skittent og svart der va steina og støv
Og ho skreik mens ho fødte men så fikk dem søv

Kanskje gjord’ vi en feil der vi for gjennom år
Kanskje sku vi ha reist lenger frem
Tell ei ti som gjer fattigfolk likere kår
Og der døran står åpen førr dem
Førr tre vismenn som va her de visste så vel
Når de rike blir nødt
Slepp de fattige tell

Og nu sett æ med ungen på fanget og ser
På ei stjerne som skinne så godt
Og æ takke førr varmen og lyset ho gjer
Og førr guttungen som vi har fått
Og om Betlehemsnatta blir aldri så lang
Har æ håpet i hjertet og jula på fang

Svar angående mitt Fb innlegg

2011-12-15T09:03:00.005+01:00

Lightning Process i hele Norge - Prosess1 Hei.
Det er vondt å høre at du har hatt en slik opplevelse, og jeg forstår at du er skuffet.
Når det gjelder saken du nevner fra

Saken i Fibromyalgibladet kan jeg ikke uttale meg, da jeg ikke kjenner til den, vi har hverken hatt annonse eller sak i bladet.

Ta gjerne kontakt med instruktøren din for mer oppfølging, eller for å snakke mer om dette.

-----

Iblant kan jeg ønske at jeg ikke hadde hatt erfaring fra utdanning og som ansatt i psykiatrien. Skulle nesten ønske jeg ikke kunne såpass mye om kommunikasjonsteknikker. Og...især kunne jeg tenkt meg og ikke kjent til ulike typer "hersketeknikker".

Det er forunderlig at LP (Lightning Process) instruktører i lille Norge ikke kjenner til hverandre. At de ikke aner hva andre LP instruktører skriver og uttaler seg om i media.
Pussig!!
Om jeg tror på det?
Ja...man skal jo helst ha tiltro til folk (ironi...)

Jeg har ikke et eneste vondt ord å si om dama som ledet kurset jeg gikk på. Det har jeg formidlet til henne. Det er ikke enkeltpersonene jeg ønsker å stille et kritisk spørsmål ved. Det er selve kurset- og metodene/ måten det blir reklamert uten at de opplyser om den høye kursprisen jeg vil til livs- og spesiellt at de våger å nevne ME i forbindelse med kurset. De bruker den svakeste pasientgruppa som det ikke fins behandlingstilbud til.

Etter leserinnlegget jeg hadde i avisa har jeg fått to henvendelser fra damer på Hedmark med mye samme sykdomshistorie som meg. Det er interessant å høre andres erfaring. Likevel merker jeg at jeg må porsjonere "fokuset" rundt ME..for da blir tankegangen min for mye opptatt med ME problematikk og det prøver jeg å styre unna* Jeg har blitt flink til å akseptere helseproblemene i seg sjøl, syns jeg- og tenke at "slik er det nå men morgendagen blir bedre". Kanskje er det min styrke at jeg hele barndommen så ei bestemor som hadde en sykdomspreget kropp men humøret var i orden og fokuset lå ikke rundt smerter og begrensninger? Man MÅ si "GRRR!!!" iblant men unngå å brumme jevnt hele tida :)

Hurra for Venstre som følger opp

2011-12-14T22:39:00.000+01:00

Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren
Dokument nr. 15:415 (2011-2012)
Innlevert: 07.12.2011
Sendt: 08.12.2011
Til behandling
Borghild Tenden (V)
Spørsmål
Borghild Tenden (V): Hvordan vil statsråden organisere den Nasjonale Kompetansetjenesten for ME på Oslo Universitetssykehus, og hvordan skal det sikres at barn og unge får tilgang til den samme fagkompetansen som i dag er forbeholdt de voksne?
Begrunnelse
Regjeringen kunngjorde 28.11.11 at det i 2012 skal etableres en Nasjonal Kompetansetjeneste for ME ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Det er ikke kommet informasjon om hvordan tjenesten skal organiseres eller hvilke faggrupper som skal involveres i denne tjenesten. Pr. i dag eksisterer det to forskjellige enheter med helsetjenestetilbud til personer med ME ved OUS, et for barn under 18 år og et for voksne. Disse enhetene opererer med ulike diagnostiske kriteriesett, har forskjellige oppfatninger av hva ME er og ulikt syn på hva som er best egnede behandlingstiltak. Ved Enhet for kronisk utmattelsessyndrom for barn og ungdommer ved OUS (Rikshospitalet) ser man på ME fra et biopsykososialt perspektiv med utgangspunkt i en hypotese om opphengte stressresponser. På denne bakgrunn gis anbefalinger om kognitiv adferdsterapi og gradert (progressiv) trening. Diagnosen stilles på barn som har vært utmattede/slitne i mer enn tre måneder og ikke feiler noe annet. Ved bruk av så vide kriterier kan man ikke vite om de syke barna eller ungdommene har kronisk utmattelsessyndrom eller noen annen ukjent sykdom som gir utmattelse. På ME/CFS-senteret ved OUS (Aker) forholder man seg til de nye internasjonale konsensuskriteriene for ME og betrakter ME som en fysisk sykdom. For å få diagnosen må pasienten ha anstrengelsesutløst utmattelse, nevrologiske symptomer, immunologiske/gastroenterologiske symptomer samt svekkelser av energiproduksjonen/ionetransport. Anbefalt behandling er symptomlindring, aktivitetsavpasning, mestringskurs og hjelp til tilrettelegging (hjelpemidler) i kontakt med ergoterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog og psykolog ved behov. ME/CFS-senteret er også i dialog med Haukeland Universitetssykehus om et forskningssamarbeid for å finne ut om ME er en autoimmun lidelse som det på sikt kan finnes medisinsk behandling for.

Katten

2011-12-14T10:39:00.000+01:00

2011-12-14T08:44:00.000+01:00

Jeg tar nok litt flere sjanser enn jeg gjorde før, så får jeg heller få litt kritikk etterpå. Det er likevel en god følelse å gjøre ting på min måte. Det er jo en del av det levende, at det går galt av og til.
(Arve Tellefsen, 2011)

ZIKIMAS SKRIBLERIER

Rullestol og førerhund, nei takk! - bt.no

Balanserer etter beste evne

Når helsa ikke stemmer med arbeidslivets krav

Om å være klok- eller dum. eller...

Reker i terteskjell

4 uker gammel gromgutt

Prøver å forstå med filttøflene på

Ziki, Lotte og Solan

Få meg inn...

Ziki i januarkulden

Stillhet

Storebror med lille bamsen

Min tur til å henge på nett...

En helt alminnelig søndag

Vinter

Stille refleksjon på toget

Alle skal med

Kvite vidder

Første trilletur

Andre Mosjo

Fornøyd "søt bebi"

Ser film med Mosjo

Blafre stil

Dress fra oldemor

Nå forstår jeg mer

Endel likhet mellom gutta-boys

10 dager gammel

Renslig kildesortering

Hagl

Storebror og mamma ser på bilder av "minien"

Elias født 2.januar

Finse i kvitt

Pizza og Cola namm

På kjente stier

om å SE verden med lite barns øyne

Vinter i landsbyen

En hund kan lære deg :

Mosjo`s gromgutter.

Sollikurven sto klar for Elias

Vinter i Dalen

Januarbarnas varige forsprang - bt.no

Julemodus

Anbefalt for småbarnsfamilier (og andre også?)

Mindre stress og mer struktur i hverdagen - God Morgen Norge

Lyckans minut

2.januar : Elias 3030 gram 49 cm*

Michael Jackson - Man In The Mirror (Original Clip)

Olav 2 år*

Ønsker å komme hit i 2012 :

Godt Nytt År til alle ;)

Fineste tekst fra 2011

Det hele menneske

Romjulsord

Sol over grind

Gratulere så mye med dagen, Nina

Dagen i dag

Spennede lukt ...

Julefred

Ei julefeiring for to- og firbente

Julekveld i Flåklypa

Vi har SMØR til juleaften

*Lotte*

Juletanker

Gratulerer med 19 års dagen, Mari

Førjulstur hematt åt Torpen

Kovu- observerer julehandlende

MARI Traa

Bursdagsbarnet

Vinter på bygda

Kloke ord

Flammefanger

Bakklandsdagene

OL byen, Vinterbyen, Julebyen, Dølabyen Lillehammer

Så tenner vi lys - fra Fløien

Desemberbarn, Kari Bremnes

Stemningsbilder ved juletid

Josefs julevise

Svar angående mitt Fb innlegg

Hurra for Venstre som følger opp

Lotte